En nydelig dag.

I dag har vi hatt sommer. Jeg har koset meg på terrassen. Strikket, lest, sett på ungene, hørt på radio og håpet at jeg ble brun. Ungene har vært på terrassen også. De har lekt seg fint. Storm har klatret litt i trær. Han er en klatremester.

Jeg hørte at han ropte fra trærene men jeg hadde vanskelig for å få øye på ham.

Håvard jaktet på maur og annet småkryp i timevis. Et visst plageri av krypene inngår nok.

Deilig med dager der ungene kan gå så lettkledd. Men det er utrolig hvor skitten de blir, og huset det vil jeg helst ikke tenke på. De løper ut og inn. Mye rot og MYE SAND pluss annet rusk. Ja ja imorgen er det meldt regn og da kan jeg rydde og vaske. Ingen fare for at vi skal gå lei av varme og sol.

I går kjøpte jeg trim-konvolutt. En til meg og til hver av guttene. Det er merket flere turer med poster der vi kan klippe i kortene våre. Håvard må klare 8 poster, Storm 12 og jeg 24 for å ta gull. Guttene syns dette var gøy. Jeg syns det er en fin måte å se nye plasser og supert at guttene blir så motivert for å gå tur. Den første turen gikk vi i ettermiddag. Vi parkert ved Veibrink og gikk til Svartvann.

Her hadde vi første stopp. Ungene syns det var gøy med denne lille fossen. Helt til de ikke klarte myggen og vi småløp videre.

Flere steder kjente vi en stram lukt, så vi tenkte at vi er i nærheten av reinsdyr. jeg var litt redd for at det skulle være elg ( de er jeg nemlig veldig redd) men vi så ikke noen rein. Etter en stund så vi ferske fotspor av rein, puh, heldigvis. Så fant vi hår også. Da kunne vi være sikker.

Stom han hoppet galant over denne hindringen, Håvard, Myrna og jeg vi foretrekker å vandre litt tryggere:

På tilbaketuren hoppet faktisk Myrna og jeg også, etter sterk påvirkning og oppmutring fra Storm. Håvard derimot tok den sikre veien, og ble der.

Han lekte at han var bjørn som fanget fisk.

Morsomt med merket sti, da kappes de om å vise vei.

Det er vanskelig å ta gode bilder på solskinnsdager. Enten er det motlys

he he ellers så....

Noe av det fine med å gå på tur med unger er at de legger merke til detaljer og gleder seg stort over det de finner.

Som denne råtne stubben med sopp på.

Storm var den som kom først til postkassen. Den hang litt høyt i treet. Det er ikke noe problem når denne gutten er med. Slik satt han da Håvard og jeg kom, glad og fornøyd. Vi skrev oss i boken og klippet på kortene våre. Så fant vi oss en fin plass å sitte. Vi hadde med oss litt godt i sekken, god sommertemp. og ikke så mye mygg at vi måtte rømme. Derfor ble vi sittende en god stund. Det var litt skummelt der for det var høyt ned. Men for engang skyld satt de veldig rolig. De var så redd for at Myrna skulle falle utfor. Vi hadde en veldig fin utsikt.

Svartvannet. Her så vi at det vaket.

De fine guttene mine. Det er ikke rart jeg er stolt.

Plutselig hørte vi noen skrik: iiiiiii iiiiiii iiiiiii, det er fjellvåk. Og ganske rett der så vi den. Den kretset over oss. Forsvant i fjellsiden på andre siden for så å komme tilbake. Nærmere oss hver gang. Det var spennende. Det var veldig vanskelig å få et bilde. Den fløy jo over oss og jeg måtte bevege kameraet. Ikke lett å fa et klart bilde. Men her er et slags bevis:

Storm syns det var bra det ikke var ørn. For det fantes ørn som har tatt barn. Jeg sa at det fins mange slike historier men at de ikke er sann. Joho, Brynjulf (læreren til Storm i 5 år) hadde fortalt om en Havørn som hadde tatt en liten jente. Og man bestrider så klart ikke det læreren har sagt!

Reisafjorden, tatt ved Veibrink. Vi kjørte hjem. Ungene satt jeg i badekaret mens jeg laget pizza. Nå ser de film og knasker i seg lørdagsgodtet. De vil finne en ny postkasse i morgen. Hjertet mitt jubler! Jeg har hatt en nydelig dag.