Unna vei i bakken!

Håvard og Storm hadde overnattingsbesøk av nabojentene natt til i dag. Så det ble selvfølgelig litt mindre soving enn det de trenger. De fikk ikke sove så lenge de ville i morges, da blir det bare vanskelig å få dem i seng igjen ikveld. Det er så lett å forskyve døgnet i julen. Det er mørkt nesten hele tiden, så jeg har en følelese av at det er mest kveld. Håvard hadde time hos lege i dag og vi tok hver vår spark til Storslett. Vi var også innom diverse butikker. Litt bytting og litt handling. Da vi kom hjem igjen var Storm på vei til Saga med naboene. Han hadde med snowboardet og bodyboardet. Håvard og jeg ville også i Saga, men vi hadde vært lenge ute på sparketur og trengte litt mat først. Håvard ville ha med snowboardet og han ville gå med de nye skiene. Derfor gikk han først på ski, og jeg hadde det andre utstyret i sekk på ryggen.

Han gledet seg til å prøve snowboardet i gode bakker. Det ble ikke helt som han forventet, så det ble endel sutring og mye sitting på ham. Jeg tenker at han var nok litt trøtt i dag også. Vi var der i ca en time så ville han dra hjem for å høre om Sigurd var hjemme.
Storm derimot var i sitt ess. Han storkoste seg og ville absolutt ikke være med hjem da vi skulle dra. Han ville sitte på med naboene hjemover også. Det viste seg at de ikke dro så lenge etter oss. Jeg forsøkte å ta bilder av Storm, men hver gang var han aket forbi når bildet ble tatt. Derfor filmet jeg. Og hvis det er noen som tror at vi er ute på kvelden så er dette på dagen. Her har vi som sagt mørketid.

Storm er uredd i bakken. Han hadde mange hopp som var høyere enn dette, men det var morsomt å få han på film. Dere forstår kanskje hvorfor det ikke var så lett å få ta bilder av ham.

Hilde.

Skirenn i Saga.

2.juledag er det visst tradisjon med klubb-skirenn i Saga. Håvard var med for første gang i dag. Med nytt utstyr fra topp til tå. Helt objektivt sett så syns jeg han var helt fantastisk søt og fin. Jeg var en veldig stolt mamma i dag. Jeg så at Gard var fornøyd med sin yngste gutt også.

Vi begynner på toppen: Troms skikrets sin lue som det selvsagt står NORDREISA IL på. Bukse og jakke som er klubbdrakten, nye staver, ski og støvler (som er kombi skøyte og klassisk), og så har han rumpetaske med drikkeflaske og skismørning i.
Jeg tror nok at han selv syns han var fin, han smilte hele tiden vi var der, og var veldig ivrig. Med de nye skiene fikk han skøytingen mye bedre til. Han gikk runde på runde med skøyting før start. I rennet var det klassisk de måtte gå.

Så var det klart for start, Håvard har fått startnummer 6.

Det var mange glade unger å se. Og det var et fantastik syn da alle ungene som sto på startstreken satte avgårde. Jeg hørte noen som sa med et stort smil i ansiktet at det var så mye folk med at man skulle tro at det var et kretsrenn. Jeg gleder meg på ungenes vegne, langrenn er en flott aktivitet. Kanskje den aller beste. Det var vanskelig å få tatt klare bilder. Håvard kommer fort og det er dårlig med lys, selvom klokken var tolv og det er den lyseste tiden.

Håvard i farta. Det gikk bra i dag. Han falt i bakken og brukte lang tid på å komme seg opp igjen. Det var nok veldig uvant med så glatte ski. Jeg så at han hadde mange glipptak. Jeg tror ikke han helt forstår at det er en konkurranse heller, for når han renner andre inn går han ikke forbi men bak dem. Vi syns ikke det gjør noe. Vi tenker heller at han har en fantastisk god mulighet til å lære skiteknikk og at han får erfare at det er bra å være i god form og at uteaktivitet er supert. Før start sa vi at han kan gå så fort han klarer og at hvis han falt så måtte han reise seg opp å gå videre. Likevel ble resultatet bra. Resultatlisten kan de som er spesielt interressert (les morfar) finne hvis det søkes på Nordreisa IL. Ski. Nytt testrenn om to dager. Da er det friteknikk. Så imorgen blir det en treningstur på hele familien i Saga. Kanskje jeg filmer litt.
 Hilsen ski-mamma Hilde

Film-prøve.

Fotoappartet mitt er ganske godt å filme med, så jeg ønsker i grunnen å filme litt. Julaften tok jeg en liten filmsnutt av Storm. Så dette er en prøve om jeg får det til. hvis jeg får det til åpner en ny verden seg.

Storm forteller om hva han syns om kinon her i Nordreisa. Egentlig holder vi på med å pusle dinosaur-puslespillet til Storm. Men når Storm har noe på hjertet så MÅ det fortelles.

Julaften 2010

Jeg har ikke ståket mye til jul i år Det har jeg ikke hatt tid til, rett og slett. Jeg har hatt mareritt-mye å gjøre på jobb, men nå er det ferie og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ofre jobben en tanke før mandag morgen 3.januar. Nå er det jul. Likevel så har jeg bakt litt, vasket og pyntet.
 Nissen var her på natten og la igjen pakke til ungene. Vi hadde julefrokost og koste oss med jule-TV. Tre nøtter til Askepott er min favoritt. En slik prinsesse vil jeg være. Etter dette måtte jeg ut en tur. Og hva er bedre enn en skitur med de to beste vennene man kan ha:

Snørekjøring med Sara og Myrna. Og legg merke til hvem som trekker....  Sara er i veldig dårlig form. Hun har ikke muskler og er overvektig. Jeg holder på å trene henne opp igjen. Hun er 7 år så vi tar det litt forsiktig. Jeg er sikker på at det å komme hjem til familien sin var den beste julpresangen hun kunne fått. Og vi også er lykkelig over å ha henne hjemme. Etter at de hadde "trukket" litt, og det var så mørkt og snødde så mye at jeg var ganske sikker på at det ikke var andre på tur. Da slapp jeg hundene løs, og vips så hadde de nye krefter. De jaget hverandre og lekte seg i snøen. Vel hjemme var de trøtte og veldig rolige resten av julaften.

I fire-tiden fikk vi besøk av nissefar.

Så blir det ivrig utpakking:

Julen er kanskje den høytiden der vi har flest tradisjoner og en av dem er å ta bilde av pyntete gutter foran juletreet.

Pinnekjøtt lukten spredte seg i huset og vi kunne tenne stearinlysene og slå av det elektriske. endelig julemiddag. Og mmm det var godt i år også. Håvard og Storm syns nok dette måltidet er laaangt. De har jo ventet og ventet på pakkene. Likevel klarer de å spise litt mat.

Og ENDELIG er tiden kommet til pakkene.

Så er pakkene åpnet, gavene skal studeres, brus, kaker og noe julgodt finnes frem. Brått har det ryddige, pyntete huset forandret seg...

.... til et rotehus. Men slik skal det jo være.

Vi koser oss med puslespill. Både dinosaurer og sjørøverer.

Håvard måtte ta bildet av sitt puslespill.
Det begynner å bli seint og forventninger til store og små er innfridd. Storm og Håvard sier begge at de gleder seg til neste dag, da skal de prøve de nye snowboardene og vi skal i julebesøk til Skjervøy. Hva er bedre enn å legge seg til å sove og glede seg til morgendagen?

God natt og god jul.

Pepperkakehus

Det er tid for julebaking. Vi har ikke bakt noe enda, bortsett fra pepperkakehus. Det vil si at vi kjøper pepperkakehus som vi bare pynter og setter sammen. Jeg syns det blir for mye arbeid å bake et hus som ungene dynger ned med snop, står og støver ned gjennom julen for så å bli knust med hammer. Ungene spiser litt av det men syns nok at det blir vel mye søtt.
Men pyntingen er gøy.

Og det er blitt tradisjon og endel av adventaktivitetene.

Håvard og Storm pynter fint. Og her betyr fint det samme som MYE.

Myrna hun står under bordet og håper på at noen av godene skal "drysse" på henne.

Det ferdige resultatet, ja hva kan jeg si... ikke minimalistisk i hvertfall:

Som bildene viser så har guttene ikke spart på konfekten.

Huset står på kjøkkenet og luker kjempegodt. Og når alt er ryddet opp og gull-ungene er i seng, kan jeg slappe av og bare sitte og se inn i flammene i peisen.

                                                                       God natt.

Besøk.

Jippi!! Jeg har hatt besøk av Marianne og verdens søteste Ragnhild. Det var så kjempe koselig med besøk. Marianne er verdens enkleste å ha på besøk. Gjest som lager deilig mat og skrur sammen baderomsmøbler...

Amming og skruing i god forening. Håvard er med og vil gjerne hjelpe. Storm og Håvard ble veldig begeistret for Marianne, det blir ikke lett for meg å reise til Oslo alene. Ragnhild ble vi alle forelsket i, og det var konkurranse om å holde henne.

Her gjør de alt for å få henne til å smile. Hun er bare 2 mnd. men vet å ta til seg mat og det synes.

Storm var en flink baby-passer.  Marianne og jeg fikk oss noen små turer på en timestid. Da var det Gard som måtte passe. Jeg er glad for at marianne og familien er tilbake i landet igjen. det er heldigvis ikke så langt til Oslo. Jeg håper ikke det er så lenge til neste gang vi møtes.
Takk for denne gang Marianne, det var så fint å være sammen igjen.

Sesongens først skitur.

Deilig deilig deilig! Jeg har vært på ski. Planen var at vi skulle dra hele familien til Røyelen på ski. Vi ville ha med Sara (Siberian Husky) og da er det fint å gå derfra. Alt var pakket og klart. Jeg hadde vært på tur med Myrna, tenkte hun skulle få være hjemme i dag. Vi skulle bare kjøre innom jobben til Gard for å hente skiene, men nei, de var ikke der likevel. Hm, hvor kan de være? Nå er det ikke lyst her i timevis så derfor ble det bare en liten tur på Storm og meg. Og Myrna fikk være med likevel. Sara får være med på nesete tur. Heldigvis er vinteren lang.

Om en uke er det første søndag i advent, og Storm og jeg fikk føle litt på julestemning her i granskogen. Ikke fullt så stemningsfullt når vi kommer borti trærne og all snøen på greinene drysser ned i nakken.

Denne dauingen traff vi på. Vi så ingen som var i live. Likevel vet vi at de er under snøen. Det sto i avisen at neste år kan det bli langt flere lemmen hvis vinteren blir god. Dvs, lite is mot bakken men godt med snø. Grøss og gru, jeg kan ikke forestille meg at de kan bli flere enn i år. Nei, jeg tror nå dette var toppen og at flertallet ikke klarer vinteren.

Mørket kommer fort nå så turen ble ikke lang, likevel fin.

Selv om vi ikke hadde Sara med på tur så hadde vi trekkhjelp. Lille Myrna har ikke krefte som en okse men viljen hennes den mangler det ikke noe på.

Nå kan jeg kose meg inne. Jeg har fyr på peisen, stearinlysene er tent og det snør kraftig ute. Snart skal jeg lage søndagsmiddag. Finnbiff og karamellpudding til dessert. I kveld blir det en lang tur i nysnøen. Jeg gleder meg alt.

En stemningsrapport fra Hilde.

Siste tur i solen.

Helgen for to uker siden var jeg på den siste turen i solen. Jeg gikk meg en tur hjemmefra i skogen mot Styggøya. Jeg liker å gå i skogen der. Det er så fredelig. Solen skinte så vidt i mellom trærene og jeg var veldig klar over at dette var nok siste gang på mange månder at jeg kunne gå i solskinn. For dere som ikke har opplevd mørketid, der solen er helt borte,  så gir det en andaktsfølelse disse sist strålene. Jeg syns ikke det er vemodig eller trist, mørketiden byr på mye vakkert. Likevel er det verdt å nyte de siste strålene. Når jeg nå skriver dette er solen borte, men jeg kan fortsatt se den skinne på enkelte fjelltopper. Snart er det over også. I skogen lå det litt snø på bakken men alt var enda ikke frosset helt til.

Nå er denne bekken som Myrna og jeg måtte hoppe over frosset til is med et tynt lag med snø over.

Denne sommeren og høsten har vi hatt lemmen-år, og grøss så mye lemmen det har vært. Nå har det heldigvis avtatt. Det har begrenset min ferdsel i det fri. Det er ikke gøy å gå med hund når det kryr av de skapningene. Selv når jeg gikk i gatene her omkring traff jeg masse lemmen. Og de har jo ikke vett, plutselig kommer de fra veikanten løpene rett i mot. Jeg er ikke spesielt hysterisk når det gjelder småkryp men jeg tilstår at jeg har hylt til på noen av mine møter med disse merkelige dyrene. På skogsturen vår denne dagen traff vi ingen. Men det var lett å se på Myrna at de var tilstedeværende i skogen.

Hun stikker hodet så langt inn i hullene deres hun kan. Og hun graver i håp om å komme enda lenger inn.

Jeg er sikker på at hun ikke fikk tak i noen, likevel slikker hun seg om munnen og logrer lykkelig med halen før hun gyver løs på det neste lemmen-hjemmet.

Og at det bor noen her er jeg ikke i tvil om.

Jeg undrer meg litt over sanitærforholdene deres?

Jeg håper at veldig mange av dem ikke klarer vinteren, de er egentlig en plage.

Skogshilsen fra Hilde.

Fortsatt sommer selv om det er langt på høst, eller egentlig vinter her nord.

Det har vært vanskelig å få unna denne sommerferien. Bloggingen har stopper helt opp for meg. Derfor slenger jeg ut noen bilder nå og gjør meg ferdig.

Da vi var på Tysnes kom Vibeke en tur, da ble det selvfølgelig og heldigvis tur. Nærmere bestemt Tysnessåto.

På toppen, denne toppen:

Neste dag ble det padletur i Flatråkervannet på søstrene. Og jeg må tilføye: Åååå som jeg ønsker meg en kano.

Min pene søster.

Også i kveldsol.

Ungene har det også fabelaktig på Tysnes. Se bare her:

Krabbefisking og krabbespising mmm.

Bading, selv om det regner.

Leke i båtene, gå fra båt til båt, mens jeg sitter i naustet og hekler og tenker at om de detter i sjøen (det er ikke dypt) så blir de ikke mer våt enn de alt er. Legg merke til vannflaten, her styrtregner det.

Vi var på en kjempefin padletur. Når vi er ute med ungene blir det mye utforsking av naturen, se bare her:

Disse svanene har holdt til på Skato i mange år. De blir bare kaldt Skato-svanene.

Vi forsøkte oss litt på lokalhistorie også:

Ungene syns i grunnen det var bedre i hagen til mormor og morfar

der kunne de kose seg i morell-treet eller

jobbe i snekkerboden.

Jeg kunne tenkt meg å gjort dette mye mer utførlig. Vi hadde en flott sommer i Bergen og på Tysnes. Men nå er det så lenge siden at jeg lar det være. Nå skal jeg konsentrere meg om nåtiden. Det er travelt. Faktisk mer travelt enn det noen gang har vært før. Men vi trives og har det bra.

Hilsen Hilde.