Sesongens først skitur.

Deilig deilig deilig! Jeg har vært på ski. Planen var at vi skulle dra hele familien til Røyelen på ski. Vi ville ha med Sara (Siberian Husky) og da er det fint å gå derfra. Alt var pakket og klart. Jeg hadde vært på tur med Myrna, tenkte hun skulle få være hjemme i dag. Vi skulle bare kjøre innom jobben til Gard for å hente skiene, men nei, de var ikke der likevel. Hm, hvor kan de være? Nå er det ikke lyst her i timevis så derfor ble det bare en liten tur på Storm og meg. Og Myrna fikk være med likevel. Sara får være med på nesete tur. Heldigvis er vinteren lang.

Om en uke er det første søndag i advent, og Storm og jeg fikk føle litt på julestemning her i granskogen. Ikke fullt så stemningsfullt når vi kommer borti trærne og all snøen på greinene drysser ned i nakken.

Denne dauingen traff vi på. Vi så ingen som var i live. Likevel vet vi at de er under snøen. Det sto i avisen at neste år kan det bli langt flere lemmen hvis vinteren blir god. Dvs, lite is mot bakken men godt med snø. Grøss og gru, jeg kan ikke forestille meg at de kan bli flere enn i år. Nei, jeg tror nå dette var toppen og at flertallet ikke klarer vinteren.

Mørket kommer fort nå så turen ble ikke lang, likevel fin.

Selv om vi ikke hadde Sara med på tur så hadde vi trekkhjelp. Lille Myrna har ikke krefte som en okse men viljen hennes den mangler det ikke noe på.

Nå kan jeg kose meg inne. Jeg har fyr på peisen, stearinlysene er tent og det snør kraftig ute. Snart skal jeg lage søndagsmiddag. Finnbiff og karamellpudding til dessert. I kveld blir det en lang tur i nysnøen. Jeg gleder meg alt.

En stemningsrapport fra Hilde.

Siste tur i solen.

Helgen for to uker siden var jeg på den siste turen i solen. Jeg gikk meg en tur hjemmefra i skogen mot Styggøya. Jeg liker å gå i skogen der. Det er så fredelig. Solen skinte så vidt i mellom trærene og jeg var veldig klar over at dette var nok siste gang på mange månder at jeg kunne gå i solskinn. For dere som ikke har opplevd mørketid, der solen er helt borte,  så gir det en andaktsfølelse disse sist strålene. Jeg syns ikke det er vemodig eller trist, mørketiden byr på mye vakkert. Likevel er det verdt å nyte de siste strålene. Når jeg nå skriver dette er solen borte, men jeg kan fortsatt se den skinne på enkelte fjelltopper. Snart er det over også. I skogen lå det litt snø på bakken men alt var enda ikke frosset helt til.

Nå er denne bekken som Myrna og jeg måtte hoppe over frosset til is med et tynt lag med snø over.

Denne sommeren og høsten har vi hatt lemmen-år, og grøss så mye lemmen det har vært. Nå har det heldigvis avtatt. Det har begrenset min ferdsel i det fri. Det er ikke gøy å gå med hund når det kryr av de skapningene. Selv når jeg gikk i gatene her omkring traff jeg masse lemmen. Og de har jo ikke vett, plutselig kommer de fra veikanten løpene rett i mot. Jeg er ikke spesielt hysterisk når det gjelder småkryp men jeg tilstår at jeg har hylt til på noen av mine møter med disse merkelige dyrene. På skogsturen vår denne dagen traff vi ingen. Men det var lett å se på Myrna at de var tilstedeværende i skogen.

Hun stikker hodet så langt inn i hullene deres hun kan. Og hun graver i håp om å komme enda lenger inn.

Jeg er sikker på at hun ikke fikk tak i noen, likevel slikker hun seg om munnen og logrer lykkelig med halen før hun gyver løs på det neste lemmen-hjemmet.

Og at det bor noen her er jeg ikke i tvil om.

Jeg undrer meg litt over sanitærforholdene deres?

Jeg håper at veldig mange av dem ikke klarer vinteren, de er egentlig en plage.

Skogshilsen fra Hilde.

Fortsatt sommer selv om det er langt på høst, eller egentlig vinter her nord.

Det har vært vanskelig å få unna denne sommerferien. Bloggingen har stopper helt opp for meg. Derfor slenger jeg ut noen bilder nå og gjør meg ferdig.

Da vi var på Tysnes kom Vibeke en tur, da ble det selvfølgelig og heldigvis tur. Nærmere bestemt Tysnessåto.

På toppen, denne toppen:

Neste dag ble det padletur i Flatråkervannet på søstrene. Og jeg må tilføye: Åååå som jeg ønsker meg en kano.

Min pene søster.

Også i kveldsol.

Ungene har det også fabelaktig på Tysnes. Se bare her:

Krabbefisking og krabbespising mmm.

Bading, selv om det regner.

Leke i båtene, gå fra båt til båt, mens jeg sitter i naustet og hekler og tenker at om de detter i sjøen (det er ikke dypt) så blir de ikke mer våt enn de alt er. Legg merke til vannflaten, her styrtregner det.

Vi var på en kjempefin padletur. Når vi er ute med ungene blir det mye utforsking av naturen, se bare her:

Disse svanene har holdt til på Skato i mange år. De blir bare kaldt Skato-svanene.

Vi forsøkte oss litt på lokalhistorie også:

Ungene syns i grunnen det var bedre i hagen til mormor og morfar

der kunne de kose seg i morell-treet eller

jobbe i snekkerboden.

Jeg kunne tenkt meg å gjort dette mye mer utførlig. Vi hadde en flott sommer i Bergen og på Tysnes. Men nå er det så lenge siden at jeg lar det være. Nå skal jeg konsentrere meg om nåtiden. Det er travelt. Faktisk mer travelt enn det noen gang har vært før. Men vi trives og har det bra.

Hilsen Hilde.