I denne bloggen vil du kunne lese om smått og stort fra min hverdag.

søndag 18. april 2010

Sykkeltur til Sørkjosen

Det har vært nydelig vær i dag også. Det vil visst ingen ende ta. Hysj - det sa jeg ikke. Da kommer vinteren tilbake. Det er kaldt om natten. Nå er kl. 21.30 og det er allerede -3 grader. Gard har malt i dag. Han sier selv at han har gjort noen halsbrekkende stunt for å komme til. Bra jeg ikke så det. Jeg var nemlig og gikk til Lundefjell. 1. og 2. varde. Godt å få trimmet litt. Jeg har allerede vært der oppe flere ganger enn i hele forrige sommer. Det er deilig med helg. I det siste har jeg fått ferie-følelse i helgen. Jeg skal inrømme at jeg har begyndt nedtellingen til sommerferien. Bare ni uker igjen. Det er ikke det, jeg trives veldig godt på jobb. Jeg har det bra med ungene og de voksne. En kjempefin arbeidsplass. Da jeg kom ned fra fjellet, var det bare å få på seg tørt tøy og litt mat. Jeg hadde lovet Storm og Håvard en sykkeltur til Sørkjosen. Vi skulle kjøpe is og se på båtene og ærfuglen som svømmer så fint der nede. Det er 7 km til Sørkjosen, så det er en fin sykkeltur. På vei hjem spurte jeg Storm om han syns det hadde vært fint. Nja, det var langt. Ja sa jeg, det er litt langt, men en fin tur. Nei, det kan ikke være langt OG fint. Er det fint er det ikke langt, og er det langt er det ikke fint. Storm med sine gullkorn. Han har noen av dem. I går da vi gikk til varden kom Håvard først opp. Da sa Storm at Håvard fikk gull, Myrna sølv, jeg bronse og han tre. Men det var et fint tre, en treplate som var veldig glatt og spesiell, det var et meget sjeldent og spesielt tre. Verdifullt.
Selvom det var et strålende vær i dag så var det kaldt å sykle. Faktisk så var det iskaldt. Jeg ble kald på hendene på tross av at jeg hadde hansker. Kald på tærne og ganske kald overalt. Det er ikke sommer. Guttene hadde ikke hansker, det mente de var helt unødvendig. Da vi kom til Sørkjosen var de temmelig rød og kald på fingrene. De hadde ikke hansker eller votter på Joker så jeg kjøpte sokker. Det fungerte helt fint som votter. Jeg fikk ingen klager på veien hjem. Det gjelder og ikke være rådløs selv om en er vettløs....                                                  
Da vi kom hjem var det på tide å lage middag. I dag sto Bergens fiskesuppe på menyen. Den må sprites opp skal en kunne kalle det for middag. Jeg syns den blir veldig god med ekstra purre og gulerøtter i biter, gode laksestykker i og fløte istedet for melk. Så en eller to spruter sitron, mmmm.
Søndagkveld er bade eller dusjekveld. Ja de dusjer ellers i uken også. Men fast på søndagkveld. Det er blitt en vane. På mandag er både unger og klærne deres ren. Det varer ikke lenge. Håvard valgte å bade. Storm var på kino med Gard. De to er så lik. Filmen de skulle se passet for begge. Storm er blitt stor. Mye av det han er interressert i er totalt fremmed for meg. heldigvis forstår Gard seg på det. Jeg kan ikke sette på TVen engang. Enda mindre en film. Storm kan. Det er jo så mye rart både med den nye TVen, rikstv og jeg vet ikke hva alt er. Jeg vi ha TV i stuen. Det har vært deilig uten TV her nede. Fredelg. Men det begrenser seg hva jeg får med meg. Jeg leser nyheter på nett, men jeg savner gode gamle NRK1 og TV2. Det holder for meg. Det blir ikke til at jeg går opp for å se TV. Jeg ser TV på en annen måte enn Gard. Jeg lar den stå på mens jeg rydder litt, mopper litt, bretter klær holder på med skoleting osv. Så slår jeg av når jeg skal slappe av. Da vil jeg lese. Storm sier at pappa er datagal og mamma lesegal. Stakkar gutt to foreldre som er gal. Jeg har forsøkt å gjøre det koseligt der oppe i TV-stuen. Men der er det ikke jeg som rår. Planter og pynt setter de vekk, duken som jeg har vært og kjøpt blir krøllet og skitten på rekord tid. Det flyter med DVDer og spill. Konsollere og ledninger overalt. Og det verst er  veldig dårlig luft. Jeg vet når jeg har tapt. En mot tre. De får bare ha bulen sin der oppe. De vil ha det på den måten og det skal de få. Men jeg vil ha et TV her nede for voksne folk.Jeg kjøpte denne blomsten her forleden. Jeg syns den var så fin. De hadde den i mange forskjellige farger. Er det noen som vet hva den heter? Det sto nemlig ikke. Vanskelig å ta bilde av den men kanskje et trenet øye ser det likevel. Den gjør seg godt på stuebordet. Jeg hadde lyst å kjøpe mange, men klart å styre meg. Ja ja, nå er det seint. Jeg må gjøre meg og de tre andre i husholdningen klar for en ny uke. Det er meldt ganske bra vær, så håper jeg skyen med aske blåser laaaangt vekk fra oss.

Lundefjell med ungene.

Før jeg våknet i dag så drømte jeg at det var kommet masse snø. Det var frem med sparken igjen. Da jeg slo opp øynene var det heldigvis bare en drøm, eller heller et mareritt. Solen skinte og tiningen var godt i gang.Storm var kjempeflink og hjalp til med å rydde vekk det som kommer frem under snøen. Gard fikk malt litt og skal male mer på søndag.Bare han får malt det som er vanskelig å komme til, sal jeg male resten av huset. Gleder meg faktisk til å komme igang.Seint på ettermiddagen var guttene og jeg på tur til første varden på Lundefjell. Ganske fort hører vi vårløsningen, for en berusende deilig lyd. Og for ungene spesielt, også et spennende sun. De kunne nok blitt der i vannet og lekt til de var våt topp til tå, innerst til ytterst. en vi måtte videre.De er flink å gå guttene mine. Håvard spretter i forveien. Vi tuller med ham at det heter å GÅ på Lundefjell, ikke SPRETTE på Lundefjell. Han syns det var artig og spretter enda mer. Storm prater og prater, rart han har pust til å gå i de bratte bakkene.

Så kommer vi litt oppover og jeg må vise de fine trærne som står der. Jeg liker trær, det er så mange fine og morsomme. Ungene forstår med engang hva jeg mener, de hiver seg med. De ser bokstaver i trærne også. U og V var det speielt mange av. Også andre men da måtte man gi det litt kunstnerisk frihet, hvorfor ikke?

Det er andre som er ute og går i vårsolen, ikke tobeinete men de med seks bein. Edderkoppen. Egentlig mange av dem, både her og der. De blir nøye studert. Jeg forstår at de syns det er spennende med småkryp, det er spennende. Men skal vi nå toppen kan vi ikke fordype oss i det temaet nå. Derfor vender vi oppmerksomheten tilbake til trærne.





Ungene fant også et tre som var veldig fint. Egentlig så er det ikke noe fint, det er heller spesielt der det ligger. Stammen var ganske kraftig og som en krok. Greinene ligger uyover bakken. Storm syns synd på treet når jeg fortalte hvorfor det vokser på den måten. Noen stakker er det neppe men et tre med vilje av stål.

Før vi kommer oss videre må trærne selfølgelig klatres litt i. Det er jo den EGENTLIGE grunnen til at det finnes trær. Hvorfor ellers har dette treet vokst på denne måten?Endelig toppen. De fikk som det seg hør og bør litt sjokolade. De ville være der oppe lenge men heldigvis var de fort enige i at det ble for kalt. Nedover gikk det fort. For fort syns jeg, de løp. Og jeg kom med formaninger om faren for å falle.......bla..bla..bla... Så kom jeg på når Vibeke og jeg jagde kyrne på Fjellet da vi var barn. Jeg kan fortsatt høre pappa utrykkelig si at vi skal GÅ ned. Vi LØP ned, sraks vi var utenfor synsvidde. Og det gikk bra. Så jeg lot guttene løpe. Og det gikk bra denne gang også.Nesten nede traff vi en som var på vei opp. Vi slo av en prat. Storm forsvant, som vanlig og Håvard begyndte å leke, som vanlig. Utrolig hva man kan få ut av en liten busk og noen stein. Han kunne nok holdt på her lenge.Storeste. Fjellet med stor F.

søndag 11. april 2010

VÅR

  Det er vår. Det er så utrolig deilig. En stor flekk i hagen er fri for snø. Asfalten i gaten her er tørr. Ungene har tatt frem sykkelen og jeg må skifte klær på Håvard 3 ganger om dagen. Vaskemaskinen rødgløder og jeg vurderer å søke om minst dobbel barnetrygd disse vårmåndene. Nå når jeg får lønning blir det gjort et skikkelig innhugg på kontoen i nye klær og sko til          ungene. Det er slik det er hver vår.                                                                                                                                                                                
Jeg trenger også noe nytt.                                                                              
I dag har det vært overskyet og vind men opp i 7, ett eller annet i temp. Godt tinevær. Nå regner det. Enda bedre tinevær. For all del, vi vet hvor vi bor og at det enda kan komme masse snø. Men jeg vil ikke tenke på det nå og ødlegge gleden av den gode vårfølelsen. Jeg har ikke fått nyte våren noe særlig enda. Jeg har vært syk i en uke. Det vil liksom ikke slippe taket. Jeg har dradd meg gjennom denne uken. Når jeg har kommet fra jobb har jeg bare lagt meg rett på sofaen og der har jeg blitt til det har vært tid for sengen. Håper neste uke blir noe bedre.
Jeg gleder meg til å begynne å male ute. Skal begynne med engang været tillater det. Det har vært supert malevær nå men det har jeg ikke hatt mulighet til med denne forkjølelsen eller hva det no er jeg har. Jeg har forsøkt å få Gard til å begynne uten å lykkes. Han kommer når jeg setter i gang. Så håper jeg at bonden som skal grave her kan starte med det så fort snøen går. Jeg er veldig klar for å lage hage. Da er det bare å snekre agilityhindre så vi får trent masse. Jeg har jo så lange dager i helgen. Selv om jeg er trøtt og vet at jeg kan sove lenge, våkner jeg tidlig og står opp. Et alderdomstegn. Det var det jeg sa da guttene var små og jeg var tvunget til å stå tidlig opp,
fri eller ikke, når det kommer en tid jeg kan sove lenge da klarer jeg det ikke. Den tiden er kommet. Egentlig så er det en bonus. helgen og andre fridager blir ekstra lang og god. Og ingen må tro at vi er tidlig i seng. SÅ gammel er vi IKKE blitt. Nei nå må jeg ta frem kosten og få ut noen kg sand, DET er også et sikkert vårtegn :-)) .

lørdag 3. april 2010

Mange plussgrader og strålendesol. Deilig. Slik skal det være i påsken. Og lange lyse dager så vi har det ikke travelt. Vi sto passelig seint opp. Ungene fikk se på tv og jeg puslet litt rundt. Gard lagde påskefrokost. Så syns ungene at de hørte påskeharen ute i hagen, da var det bare ut og leite. Jammen hadde den ikke lagt fra seg to store egg til guttene i år også. Påsken er reddet. Etter at vi hadde spist frokost var det tid for å komme seg på tur. Turen gikk til Krakenes. Det var et sugende føre men likevel fint å gå. Mange plussgrader.
Det er fint å gå inne i den skogen og med Storeste ruvende. Det er et nydelig fjell. Og jeg syns det er så unorskt. Ser mest ut som et fjell fra en Donald tegneserie.
Vi hadde ikke med oss mat til å ha bål. Vi tok med litt drikke og Kvikklunsj. Myrna var trekkhund. Med de få kg hun veier er det utrolig så godt hun trekker. Og hun gir seg ikke. Hun trakk først Storm men det er Håvard som fikk gleden av å bli trukket mest. I bilen på turen hjem var hun veldig sliten. Også ikveld har hun vært spesielt rolig. Det tar på å være trekkhund. Da vi var hjemme så Gard og Storm film. Håvard var hos Tora. Myrna og jeg lå i hver vår godstol og sov. Jeg lagde lasagne til i kveld. Håard var lenge ute, han hoppet på trampolinen hos naboen, et sikkert vårtegn. Så han var veldig sulten og spiste godt. Storm var mer slapp. Han har klagd på hodepine og nå ikveld måtte vi ta tempen på han. Han hadde feber. Jeg kan ikke huske sist han hadde det.

Den gutten har ikke vært mye syk. Så det spørs om det blir noe tur imorgen. Men vi har litt arbeid både i og rundt huset. Vi skal nok klare og fylle dagen. Det er meldt strålende vær imorgen også. Jeg håper vinteren er slutt og at dette er våren.