Unna vei i bakken!

Håvard og Storm hadde overnattingsbesøk av nabojentene natt til i dag. Så det ble selvfølgelig litt mindre soving enn det de trenger. De fikk ikke sove så lenge de ville i morges, da blir det bare vanskelig å få dem i seng igjen ikveld. Det er så lett å forskyve døgnet i julen. Det er mørkt nesten hele tiden, så jeg har en følelese av at det er mest kveld. Håvard hadde time hos lege i dag og vi tok hver vår spark til Storslett. Vi var også innom diverse butikker. Litt bytting og litt handling. Da vi kom hjem igjen var Storm på vei til Saga med naboene. Han hadde med snowboardet og bodyboardet. Håvard og jeg ville også i Saga, men vi hadde vært lenge ute på sparketur og trengte litt mat først. Håvard ville ha med snowboardet og han ville gå med de nye skiene. Derfor gikk han først på ski, og jeg hadde det andre utstyret i sekk på ryggen.

Han gledet seg til å prøve snowboardet i gode bakker. Det ble ikke helt som han forventet, så det ble endel sutring og mye sitting på ham. Jeg tenker at han var nok litt trøtt i dag også. Vi var der i ca en time så ville han dra hjem for å høre om Sigurd var hjemme.
Storm derimot var i sitt ess. Han storkoste seg og ville absolutt ikke være med hjem da vi skulle dra. Han ville sitte på med naboene hjemover også. Det viste seg at de ikke dro så lenge etter oss. Jeg forsøkte å ta bilder av Storm, men hver gang var han aket forbi når bildet ble tatt. Derfor filmet jeg. Og hvis det er noen som tror at vi er ute på kvelden så er dette på dagen. Her har vi som sagt mørketid.

Storm er uredd i bakken. Han hadde mange hopp som var høyere enn dette, men det var morsomt å få han på film. Dere forstår kanskje hvorfor det ikke var så lett å få ta bilder av ham.

Hilde.

Skirenn i Saga.

2.juledag er det visst tradisjon med klubb-skirenn i Saga. Håvard var med for første gang i dag. Med nytt utstyr fra topp til tå. Helt objektivt sett så syns jeg han var helt fantastisk søt og fin. Jeg var en veldig stolt mamma i dag. Jeg så at Gard var fornøyd med sin yngste gutt også.

Vi begynner på toppen: Troms skikrets sin lue som det selvsagt står NORDREISA IL på. Bukse og jakke som er klubbdrakten, nye staver, ski og støvler (som er kombi skøyte og klassisk), og så har han rumpetaske med drikkeflaske og skismørning i.
Jeg tror nok at han selv syns han var fin, han smilte hele tiden vi var der, og var veldig ivrig. Med de nye skiene fikk han skøytingen mye bedre til. Han gikk runde på runde med skøyting før start. I rennet var det klassisk de måtte gå.

Så var det klart for start, Håvard har fått startnummer 6.

Det var mange glade unger å se. Og det var et fantastik syn da alle ungene som sto på startstreken satte avgårde. Jeg hørte noen som sa med et stort smil i ansiktet at det var så mye folk med at man skulle tro at det var et kretsrenn. Jeg gleder meg på ungenes vegne, langrenn er en flott aktivitet. Kanskje den aller beste. Det var vanskelig å få tatt klare bilder. Håvard kommer fort og det er dårlig med lys, selvom klokken var tolv og det er den lyseste tiden.

Håvard i farta. Det gikk bra i dag. Han falt i bakken og brukte lang tid på å komme seg opp igjen. Det var nok veldig uvant med så glatte ski. Jeg så at han hadde mange glipptak. Jeg tror ikke han helt forstår at det er en konkurranse heller, for når han renner andre inn går han ikke forbi men bak dem. Vi syns ikke det gjør noe. Vi tenker heller at han har en fantastisk god mulighet til å lære skiteknikk og at han får erfare at det er bra å være i god form og at uteaktivitet er supert. Før start sa vi at han kan gå så fort han klarer og at hvis han falt så måtte han reise seg opp å gå videre. Likevel ble resultatet bra. Resultatlisten kan de som er spesielt interressert (les morfar) finne hvis det søkes på Nordreisa IL. Ski. Nytt testrenn om to dager. Da er det friteknikk. Så imorgen blir det en treningstur på hele familien i Saga. Kanskje jeg filmer litt.
 Hilsen ski-mamma Hilde

Film-prøve.

Fotoappartet mitt er ganske godt å filme med, så jeg ønsker i grunnen å filme litt. Julaften tok jeg en liten filmsnutt av Storm. Så dette er en prøve om jeg får det til. hvis jeg får det til åpner en ny verden seg.

Storm forteller om hva han syns om kinon her i Nordreisa. Egentlig holder vi på med å pusle dinosaur-puslespillet til Storm. Men når Storm har noe på hjertet så MÅ det fortelles.

Julaften 2010

Jeg har ikke ståket mye til jul i år Det har jeg ikke hatt tid til, rett og slett. Jeg har hatt mareritt-mye å gjøre på jobb, men nå er det ferie og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ofre jobben en tanke før mandag morgen 3.januar. Nå er det jul. Likevel så har jeg bakt litt, vasket og pyntet.
 Nissen var her på natten og la igjen pakke til ungene. Vi hadde julefrokost og koste oss med jule-TV. Tre nøtter til Askepott er min favoritt. En slik prinsesse vil jeg være. Etter dette måtte jeg ut en tur. Og hva er bedre enn en skitur med de to beste vennene man kan ha:

Snørekjøring med Sara og Myrna. Og legg merke til hvem som trekker....  Sara er i veldig dårlig form. Hun har ikke muskler og er overvektig. Jeg holder på å trene henne opp igjen. Hun er 7 år så vi tar det litt forsiktig. Jeg er sikker på at det å komme hjem til familien sin var den beste julpresangen hun kunne fått. Og vi også er lykkelig over å ha henne hjemme. Etter at de hadde "trukket" litt, og det var så mørkt og snødde så mye at jeg var ganske sikker på at det ikke var andre på tur. Da slapp jeg hundene løs, og vips så hadde de nye krefter. De jaget hverandre og lekte seg i snøen. Vel hjemme var de trøtte og veldig rolige resten av julaften.

I fire-tiden fikk vi besøk av nissefar.

Så blir det ivrig utpakking:

Julen er kanskje den høytiden der vi har flest tradisjoner og en av dem er å ta bilde av pyntete gutter foran juletreet.

Pinnekjøtt lukten spredte seg i huset og vi kunne tenne stearinlysene og slå av det elektriske. endelig julemiddag. Og mmm det var godt i år også. Håvard og Storm syns nok dette måltidet er laaangt. De har jo ventet og ventet på pakkene. Likevel klarer de å spise litt mat.

Og ENDELIG er tiden kommet til pakkene.

Så er pakkene åpnet, gavene skal studeres, brus, kaker og noe julgodt finnes frem. Brått har det ryddige, pyntete huset forandret seg...

.... til et rotehus. Men slik skal det jo være.

Vi koser oss med puslespill. Både dinosaurer og sjørøverer.

Håvard måtte ta bildet av sitt puslespill.
Det begynner å bli seint og forventninger til store og små er innfridd. Storm og Håvard sier begge at de gleder seg til neste dag, da skal de prøve de nye snowboardene og vi skal i julebesøk til Skjervøy. Hva er bedre enn å legge seg til å sove og glede seg til morgendagen?

God natt og god jul.

Pepperkakehus

Det er tid for julebaking. Vi har ikke bakt noe enda, bortsett fra pepperkakehus. Det vil si at vi kjøper pepperkakehus som vi bare pynter og setter sammen. Jeg syns det blir for mye arbeid å bake et hus som ungene dynger ned med snop, står og støver ned gjennom julen for så å bli knust med hammer. Ungene spiser litt av det men syns nok at det blir vel mye søtt.
Men pyntingen er gøy.

Og det er blitt tradisjon og endel av adventaktivitetene.

Håvard og Storm pynter fint. Og her betyr fint det samme som MYE.

Myrna hun står under bordet og håper på at noen av godene skal "drysse" på henne.

Det ferdige resultatet, ja hva kan jeg si... ikke minimalistisk i hvertfall:

Som bildene viser så har guttene ikke spart på konfekten.

Huset står på kjøkkenet og luker kjempegodt. Og når alt er ryddet opp og gull-ungene er i seng, kan jeg slappe av og bare sitte og se inn i flammene i peisen.

                                                                       God natt.

Besøk.

Jippi!! Jeg har hatt besøk av Marianne og verdens søteste Ragnhild. Det var så kjempe koselig med besøk. Marianne er verdens enkleste å ha på besøk. Gjest som lager deilig mat og skrur sammen baderomsmøbler...

Amming og skruing i god forening. Håvard er med og vil gjerne hjelpe. Storm og Håvard ble veldig begeistret for Marianne, det blir ikke lett for meg å reise til Oslo alene. Ragnhild ble vi alle forelsket i, og det var konkurranse om å holde henne.

Her gjør de alt for å få henne til å smile. Hun er bare 2 mnd. men vet å ta til seg mat og det synes.

Storm var en flink baby-passer.  Marianne og jeg fikk oss noen små turer på en timestid. Da var det Gard som måtte passe. Jeg er glad for at marianne og familien er tilbake i landet igjen. det er heldigvis ikke så langt til Oslo. Jeg håper ikke det er så lenge til neste gang vi møtes.
Takk for denne gang Marianne, det var så fint å være sammen igjen.