Tae Kwon Do-gutten.

På nyåret begyndte Storm med Tae Kwon Do. Han har funnet seg godt tilrette der og trives kjempe godt med denne sporten. Vi syns han er veldig flink også. Han begynte jo etter de andre men ligger ikke etter i ferdighet. Så er han jo heldig og kan få privatundervisning av pappaen sin. Nå i påsken har han også fått

øynene opp for Kung Fu. Han ser de gamle Bruce Lee filmene til Gard. Vi hører ikke noe mer om Grieg lenger , nå er det kampsport. Det var det med eple som ikke triller så langt fra stammen. He he. Jeg syns det er kjempe bra at han har funnet en idrett han kan trives med. Tae Kwon Do er flott.

Og når han innimellom treningsøktene kan kose litt med mammaen sin så er det bare supert. <3

Gard og jeg er trener også. Vi har vært på joggetur sammen. Det er 11 år siden forrige gang. Men det blir ikke 11 år til neste. Nå er ungene blitt så stor at vi kan ta oss en liten tur om kvelden. Vi skal forsøke å jogge sammen noen dager i uken. Gard er på Kick boksing to ganger i uken og jeg går på ski eller på fjellet. Så er det jo denne hundetreningen. Det er ikke hardtrening for meg men jeg må opp av sofaen. Og sånn går no dagan;)

Skam på FRP. Nå er det vedtatt i kommunestyret at vi skal bare ha en skole i Nordreisa. Det skal være Nordreisa skole avd. Storslett og avd. Moan. De tre andre skolene vi hadde blir lagt ned. De skylder på den dårlige kommuneøkonomien. Den de selv har styrt i altfor mange år. For oss betyr det at det er veldig usikkert om jeg får beholde jobben min. Håvard mister sannsynlig spes.ped og verst av alt er at de tre voksne som er i Storm sin klasse blir alle byttet ut til neste år. Men som ordføreren ofte har gjentatt, både på tv og i aviser. "Det er alle de resurskrevende brukerene vi har i kommunen som gjør at økomomien er så vanskelig." Med det mener han at vi har så mange funskjonshemmete i Nordreisa. Og det er det. En statistisk tilfeldighet. Som mamma til en funksjonshemmet gutt, har jeg senest i går da jeg var på svømming med de beste og finest guttene i verden, overhørt andre foreldre snakke om at det er så ille at barn med all slags syndrom må gå på skole med deres normale barn. Og at disse syndromungene koster så mye penger at kommunen sliter økonomisk. Liknende har jeg hørt flere ganger. Så takk, narr - eller det var visst ordfører (Jon Karlsen) takk for at du har fått mange innbyggere til å tro på dette. Jeg burde kanskje syns synd på denne narren som ikke har ryggrad eller skuldre til å ta på seg, at han og partiet (FRP) han leder, ikke klarte den økonomiske utfordringen det er å styre Nordreisa kommune. Han har i stedet lagt denne børen over på skuldrene til oss som er foreldre til "ressurskrevende brukere". Våre skuldre bærer allerede mye. Heldigvis så har jeg sterk rygg og skuldre.  Jeg burde syns synd på deg Karlsen men jeg gjør det ikke. Og vær sikker på at Karlsen skal få høre fra meg. Som mamma sier: "så skal han ikke få dø i synden". Over et bilde av Storm på vei til skolen. Han mistet drosjen, og gikk til skolen på skøyter.

På grunn av den kalde vinteren så har vi ikke vært på turer sammen. Det er bare jeg som har vært ute på tur. Endelig viser gradestokken tenperaturer som gjør det mulig å være ute hele familien. På lørdagen var vi en liten tur i Saga. Vi gikk 5 km. Storm hadde ikke så veldig lyst å dra på tur, så han løp gjennom løypen så fort han kunne og sto klar ved bilen og ventet. Det var likevel godt å komme seg ut. Det er kjempefine løyper i Saga.

På søndagen ville vi gå i Fysak-løypen som går rett utenfor huset vårt. Der kan vi ha med hund. Myrna liker å løpe i fin trav ved siden av den som ligger først i løypen. Ofte er det Håvard. Håvard og Storm krangler litt om hvem som skal gå først. Det blir som oftest Håvard for han går på og gir seg ikke. Storm syns ikke det er så viktig når det kommer til stykke. Men hvis Storm vil, har han ikke noe problem med å vise hvem som er storebror.

Storm han liker å gå og prate med oss når han går. Egentlig så hadde vi tenkt å gå bare en liten tur men det ble til at vi gikk til Kvennes og hele runden der nede og hjem igjen. Det ble en tur på over to timer. Vi hadde ikke mat eller drikke med, det skal vi ha neste gang. Ungene skulle hatt rumpevesker som de kan ha drikkeflaske og noen kjeks i. De ble veldig tørste på turen.

Bildet over og under er tatt i to retninger 30 m fra huset vårt. Vi bor fantastisk til. Når man liker å være ute på tur kan man ikke drømme om å bo bedre. Vi har det som plommen i egget.

Ungene er blitt veldig flinke i bakker også. Så om vi vil kan vi nå dra på tur i mer krevende terreng. Jeg syns de er så modige. Setter utfor, og likevel så har de kontroll. Flinke gutter. Myrna løper med, som et under går det bra. Hun løper ikke i beina deres og de kjører ikke på henne. Jeg forstår det ikke men det virker som om de har et godt samarbeid. Hvis de detter  er hun der med engang for å slikke dem i ansiktet.Nede på Kvennes er løypen lagt litt om i år. Vi gikk slik at vi så sjøen likevel. Det er så flott her nord, vi kan gå på ski ved sjøen og se flotte fjell i alle retninger. Akkurat denne dagen badet naturen i solskinn.Det mest av den løypen vi tok, gikk inne i skogen. Vi kom til dette fine treet. Det er et dødt furutre med snøen fint dandert på greinene. Det skillte seg så ut der det sto. På bildet ble det jo anderledes. Det skiller seg ikke ut på samme måte.

Vel hjemme ble det søndagsmiddag; Finnbiff -åh, det er godt. På kvelden var jeg i Saga med Tove. Vi gikk 11km. Men da er det trening for oss mødre, og vi tar litt i så disse guttene våre ikke skal gå fra oss riktig enda.

Skitur med guttene.

Endelig. I dag fikk jeg en liten tur på ski sammen med Storm og Håvard. Det var kjørt opp veldig fine løyper herfra men vi dro likevel i Saga. Målet var ikke tur men å renne i bakkene der. I dag er andre dagen at Håvard er ute etter uhellet med kneet. Jeg tror han var godt fornøyd med å komme seg ut og i mer bevegelse. Det er ikke så kaldt her heller. Bare - 5. Litt snø har vi også fått. Så nå er det jo levelig ute. Jeg har måkket meg stor plass ute, så nå blir det forhåpentlig litt agilitytrening. På tross av at det ikke er så kaldt, så er vi fri for vann. Et rør langt nede i bakken er frosset. Da vi sto opp på fredag var det helt stille da kranen ble skrudd på. Kjempe kjedelig. Gard forsøkte i timevis å få det opp, til ingen nytte. Jeg ringte rundt til rørleggere. De tar ikke telefonen engang. Heldigvis er vi via en snill nabo kommet i kontakt med en rørlegger som skal komme til oss på mandag.