Tur-retur Midtun-Garnes

Nede i Hardangerveien, 5 min å gå fra mine foreldres hus, er det en togstasjon. Det er ikke et vanlig tog men et damplokomotiv. Det har gått der i mange år. Flere år før jeg flyttet nordover. Langs og på den togskinnen pleide jeg å gå tur med hundene mine Athene og Montgomery. Skinnen går langs en elv som hindret hunden å komme opp i den kraftig trafikkerte Hardangerveien. Jeg gikk mye der fordi det var en passelig rundtur på ettermiddagen, og at jeg kunne ha hundene løs.

Toget vi skal ta fra Midtun.

Det er slike gammaldagse kupeer. Det satt en dame i denne kupeen, ikke lenge etter at vi kom med banden, reist hun seg og gikk. Supert!

Vanskelig å ta bilde med så mye motlys men det gir no et lite inntrykk av hvordan det var.

Benedikte og Aasmund med Tilde. Det er ikke lett å få et godt bilde av den frøkenen, hun er jo IKKE i ro et sekund.

Men nydelig DET er hun. Storm syns også at hun var søt, men han klarte ikke ha henne på fanget lenge.

Etter en fin tur der ungene var forholdsvis rolig, ankom vi Garnes. Her var vi passelig lenge. Så lenge at ungene fikk lekt og vi fikk spist litt. Men ikke så lenge at noen av oss ble lei.

Håvard var veldig opptatt av diabloen sin.

Alva, Aasmund og Brage.

Håvard passer godt på Brage.

Slik så lokomotivet ut....

....og slik ser Brage ut når han ikke får det helt som han vil...

..fort blid igjen.

Det var også en gammel traktor der, den fungerte godt som klatrestativ. Storm har vært inne på stasjonen og kjøpt seg ny hatt. En rallarhatt.

Håvard og Alva.

Tilde får seg litt mat.

Så er vi på vei tilbake til Midtun. Og nå sitter ikke ungene så rolig lenger. Brage på hattehyllen en kort stund.

Veldig spennende å se ut vinduet. Men det var om å gjøre og passe seg så vi ikke fikk en grein piskende i ansiktet. Heldigvis så går dette toget så sakte at vi hadde god tid å trekke snuten inn i trygghet.

Da var den turen unnagjort, det vi har snakket om i årevis. Og hva skal jeg si...? Jo.. alle var enige om at det var en fin tur.