Det har vært mye dårlig vær i det siste. Kvænnangsfjellet har ofte vært stengt. Men i dag badet landskapet i sol. Fra Gildetun var det en fantastisk utsikt. Det ble dessverre ikke tatt noen bilder. Men i dag fikk jeg tatt litt bilder av Håvard. Som oftest er jeg så opptatt med å heie at jeg glemmer å ta bilder.
Her varmer han opp. Snart klar for det individuelle rennet. Blid som en sol, for dette syns han er kjempegøy.
Han gikk som vanlig med alt det han har av krefter. Og det er han i grunnen ikke alene om å gjøre. De er mange som gjør det. Håvard sine krefter varer helt til mål,men da er han sliten. I dag var han spesielt sliten. Det var kaldt så føret var trådt. Løypen litt lengre enn vanlig og litt tung. Men da Håvard passerte meg ca 100 m før mål, ropte han til meg: "jeg har gått forbi 3 stk!" Så satte han videre. De startet med 30 sek mellomrom. Vi vet ikke hvilken tid han fikk i dag, det var feil på resultatlisten, men Gard hadde tatt tiden på ham med sin klokke og da ble det litt under 10 min. Egentlig er det ikke så viktig, men ungene vet de blir tatt tiden på og Håvard spør alltid om det var mange som gikk raskere enn ham. Så da er det litt viktig likevel. I dag var det en gutt og noen jenter. Nå vil han at vi skal øve mer med ham slik at han blir bedre. Det er fint han er ivrig. Synd for ham at Gard og jeg ikke kan noe om skiteknikk på den måten at vi kan lære han en god og rett teknikk. Jeg får kanskje forsøke å sette meg bedre inn i det.
Senere på dagen var det stafett. 2manns-stafett. Det vil si at de er to på hvert lag men at de går to etapper hver. Håvard skulle starte.
Før start. Han gleder seg, samtidig som han er spent og noe usikker på dette med stafett.
På startstreken.
Og starten er i gang. Her taes det i av alle krefter.
Håvard kommer inn til første veksling.
Her kommer han inn til tredje og siste veksling. Nå er han ganske så sliten.
Superguttene Håvard og Adrian som var på stafettlag sammen i dag. De har all grunn til å være stolt og fornøyd med seg selv. Og det tror jeg jammen at de var også.
Alle de plassene vi hittil har gått renn, har det vært mulig å gå inn. Enten på klubbhus eller som her på en skole. Det gjør at det er betraktelig lettere å drive vinteridrett med barn.
Håvard koser seg med vaffel og brus. Vel fortjent.
Gard klarer også å gape over litt mat ;o))
Så er det endelig tid for premieutdeling, høytidstemning:
OI! Den var fin!
Turen hjem gikk fint. Vi trodde at han ville sovne i bilen, men han holdt seg våken. Litt grining ble det også. Han fikk vite at en jente som han går på skole med og på skitrening med skal flytte til sommeren. Han liker Astrid, men ikke så godt at han tar til tårene for at hun skal flytte. For de to leker ikke noe sammen. Men pappaen til Astrid har en veldig veldig høy stjerne hos Håvard. Dette er vanlig med Storm at han blir veldig glad i enkelte mennesker han blir kjent med. Men vi har aldri opplevd det med Håvard før. Vi syns også det er leit at de skal flytte, for det er en hyggelig familie. Håper vi treffes på ski arrangement i framtiden. Det var i hvert fall det vi trøstet Håvard med.
Og stakkars Storm som var alene hjemme hele dagen. Jeg fikk så vondt av ham, så jeg gav ham litt penger før vi dro. For det var han og kjøpte is, sjokolade og brus som vi skulle kose oss med hele familien. Han hadde også luftet begge hundene, to ganger. Snille snille Storm. Snart skal Storm og jeg gjøre noe sammen bare oss to. Det gleder jeg meg til
Hilde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar