Vårstemning også i Nordreisa.

Nå er einsdyrene kommet på Lunefjell, og jeg håper de ikke gir seg til der så altfor lenge. Vi ser de gjerne ikke før vi er kommet opp på 1.varde. Men da er det til gjegjeld en hel flokk som løper som en gal i retning 2. varde. Akkurat der vi skal. (Møkkareinsdyr) Sara blir helt gal. jeg må virkelig holde henne hardt, hun hopper og vrir seg. Det verste er lyden hun lager; hun BRØLER. Bjeffe kan hun ikke, men hun har et bredt skala av andre lyder, og dette er kanskje den verste. Det høres ut som noen forsøker å drepe en stakkar i ytterste nød. Nei Lundefjellet kan ikke benyttes for tiden.

Jeg har derfor vært  på tur i Nordkjosen. Hundene og jeg får ikke den samme mosjonen der, men det er fint å variere turplasser. Det er fint å gå i fjæren. Våren var kommet lenger der også.

Det er heller ikke mulig å gå på Kvennes. Der ligger det fortsatt endel snø. Det er frost om natten så tiningen går sakte.

Foreløpig må jeg nøye meg med våren i Nordkjosen:

Det ser veldig idyllisk ut, og det er det der også. Men når jeg har med meg åtseleteren (Sara) så kan jeg love at det ikke bare er idyll. Hun klarer nemlig å finne døde lemen hele tiden. Jeg forsøker å ikke se på henne og tenke på noe annet. Det er ikke enkelt for jeg hører det knaser i lemenbein, fysj. Trøsten er at det er bedre det knaser i lemenbein enn i reinsdyrbein ;)

                         Mvh Hilde.